Trenger vi drama i forholdet?

Vi er hele tiden ute etter å finne kjærligheten. Å finne den personen som er der for deg når vinden blåser på sitt sterkeste, gjennom hver sesong og når tidene forandrer seg. Den personen som du stadig tar deg selv i å tenke på og som får deg til å føle deg bra... og trygg. En person du gløder når du ser på - og som ser tilbake på deg på den samme måten. 

Hvem vil du elske og hvem vil du at skal elske deg tilbake?

Vet du selv hvordan du fortjener å bli behandlet? Og vet du selv hvordan du bør behandle en person du er sammen med? 

Hva vil du ha i et forhold? Hva er viktig for akkurat deg? 

Si at du finner denne personen som får deg til å føle deg elsket, trygg, som får huden din til å gløde og som får det til å smile uten grunn. En sånn persom som får deg til å føle at du er full, selv om du er helt edru. 

.

Vil du tenke at dette er den perfekte personen for deg og slå deg til ro med den tanken - eller vil du se etter feil? Kommer du til å bli sjalu uten grunn, overanalysere og grave etter feil, fordi... det må jo være noe? 

Har det at de fleste av oss mest sannsynlig har upplevd én eller flere gutter som har behandlet oss dårlig, gjort at vi tror det er noe gale med alle? At vi ikke lengre tror å at en person bare kan ha gode hensikter? 

Jeg tror vi kan slappe av, for noen av oss er faktisk så heldig at de klarer å kapre hjertet til sånne fullstendig gode gutter. Men kan vi likevel bli usikker? Jeg mener, tro at noe er gale med han, selv om han støtt og stadig beviser det motsatte? 

Jeg lurer på om alt vi har sett og opplevd av drittsekker tidligere, har gjort at vi har vanskeligere å stole på fremtidige menn, til tross for hva de beviser for deg. For er det sånn at vi trenger drama i forholdet for at det skal fungere? 

Blir det for kjedelig om vi ikke kan krangle om noe, lure på noe vi ikke vil spørre om eller være sjalu for noe helt unødvendig? 

Men er det oppskriften på å ødelegge forholdet? En person må jo bli helt sprø av å hele tiden bli analysert med lupe og tvilt på - bare på grunn av den andre personens tidligere erfaringer og usikkerhet. 

Kan dette rett og slett gjøre at vi blir sprø og ødelegger det som kunne vært et bra forhold?

Og hva gjør at vi kan gå fra en bra person for grunner som egentlig ikke eksisterer, men de personene som har skadet oss vil vi ikke glemme? 

Gå fra de personene som ikke vil deg godt, fokuser og sett pris på de som får deg til å føle deg bra, trygg og elsket - og aldri se tilbake på de som en gang prøvde å ødelegge deg. 



 

 

Én kommentar

snuskelasken

04.04.2017 kl.07:29

Jeg tror at her trenger vi kunnskap. Og det kan vi hente fra biologien. Kvinnene LIKER drama. De liker kamp og krig og alt mulig. Og i stedet for å fordømme kvinnene for denne merkverdigheten så må vi prøve å forstå.

For en kvinne er det alfa og omega å teste ut en mann. For en kvinne å skaffe seg en mann er litt som å kjøpe noe du skal ha veldig lenge. Det er veldig viktig å gjøre et godt kjøp. Rett og slett.

Og hvordan får du et godt kjøp? Jo, ved å teste det. Skikkelig. Gjennom drama og annen "faenskap" du kan finne på.

Men så klart, som du selv er inne på, det kan bli for mye. Man må ikke teste produktet så hardt at hele greia går i stykker. Men kunnskap er veien å gå. Forstår man hvilken prosess som er i gang så har man langt større sjanse for å lykkes.

Takk for inspirerende innlegg! :)

Skriv en ny kommentar

hits